daoud er problembarnet som nekter å følge jazzens regler, en mestertrompetist som røsker i konvensjonene uten behov for anerkjennelse, men som likevel resonnerer like mye hos nysgjerrige førstegangslyttere som erfarne purister. Musikken er ladet med en vedvarende spenning mellom lekenhet og alvor, kaos og ømhet, ironi og oppriktighet. Rundt musikken skaper han et rått visuelt univers, preget like mye av provokasjon som av ungdommelig forlatelse. Skjørhet, forgjengelighet, satire – estetikken omfavner feilen i stedet for å skjule den. På scenen bøyer daoud og bandet hans reglene med en blanding av behersket lyrikk og eksplosiv kraft – fritt og kompromissløst.